Eidsvik og Nesset har vært utsatt for ulovlig tvangsmedisinering, isolering og beltelegging i en årrekke. Den siste tvangsbruken fant sted i 2016. Les mer om saken her og her.
Advokat Mads Andenæs og Den Internasjonale Juristkommisjon (IJC) ved advokat Kaare Andreas Shetelig fører saken mot Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet av regjeringsadvokat Andreas Hjetland.
Ingen tvil om at det foreligger rettskrav, for menneskerettighetsbrudd er underbygd av rettsregler og Eidsvik og Nesset har ikke hatt tilgang på effektive rettsmidler (metoder å angripe tvangsvedtak å få dem prøvet på ny). Med stor selvsikkerhet ramser imidlertid regjerningsadvokaten opp alle klageadganger tvangsinnlagte har for å klage på tvangsbehandling, såkalt tvang i tvang. Og jeg lurer på – hvor var han da Eidvik vitnet i Borgarting lagmannsrett?
Det er en merkelig blanding av enorm provokasjon og søvndyssende opplevelse å sitte på tilhørerbenken. Her sveipes det blant annet innom Nikitin og jeg tenker hvor ille det er at det refereres til fengslede når saken handler om psykisk syke mennesker som har hatt krav, behov og ønske om nødvendig helsehjelp. Jeg tenker tilbake på det hjerteskjærende vitnemål til Eidsvik i Borgarting lagmannsrett og jeg lurer på om regjeringsadvokaten later som om Eidsvik vitnet for døve ører. Det er merkelig hvordan noe så følelsessterkt med jussens stammespråk blir så tørt og infløkt at jeg sliter med ikke å zoome ut.
Krenkelsene er bevist, men Borgating lagmannsrett kom frem til at erstatningskravene er foreldet jamfør foreldelsesloven. Men er saken foreldet? I sivile saker kan Høyesterett prøve alle sider ved en sak og Høyesterett er nå invitert til å sette foreldelsesfrist. Det skal avgjøres om saken om tvangsbehandling under tvangsinnleggelse (isolering, beltelegging og tvangsmedisinering) er reist innen rimelig tid. Er adgangen til å kreve dom for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) bortfalt fordi det er gått lang tid?
Andenæs er først ute, sier at forarbeidene til Grunnloven og tvistemålsloven (1-3, første ledd. «Rettskrav») er sparsomme og gjør det enda viktigere å prøve denne saken rettslig med en domstolsbehandling. Han sier det er viktig å klargjøre det materielle innhold i grunnloven og fastsettelse med en domsavsigelse. EMK artikkel 13 støttes av Grunnlovens § 92 som innleder kapittelet om menneskerettigheter fra 2014. I § 92 står det at «statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
EMK artikkel 6 innebærer at staten plikter å sikre sine innbyggere beskyttelse mot fremtidige overgrep. Dette forutsetter aktiv tilretteleggingsplikt slik at særlig sårbare personer kan prøve saker for retten. Statens tilrettelegger imidlertid ikke. Eidsvik fikk først innsyn i egen journal desember 2020. Journalen forteller om helsehjelpen samt alle krenkelsene hun opplevde i perioden 1989-2016. De traumatiserende opplevelser fra tidligere innleggelser, volden og ydmykelsen er altså godt dokumentert og egnet for rettslig prøving.
Vi oppdaterer saken når begrunnet avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg foreligger.
Skribent: Anthonie Opsahl Schnell
Hvite Ørn er en medlemsorganisasjon for alle mennesker som er opptatte av psykisk helse og for folk med brukererfaring fra psykiske helsetjenester.
Betjent mandager kl. 17:00 – 21:00
(med forbehold om endring av tidspunkt)
© 2008-2024 Hvite Ørn Norge. Design og drift: Orgservice
Trygg betaling med
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt og for personlig tilpasning av annonser. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Avvis alle
