Frihet til forvandling

For at noe skal kunne vokse må det finnes rom for vekst. Vekst er forvandling. Et lite frø blir til en plante. Planten blomstrer for å lokke til seg insekter, som fører pollen til befruktning, som igjen danner nye frø. Et annet eksempel er larven som kapsles inn i en kokong, for så å transformeres til en sommerfugl. Ved å observere dette blir vi vitner til at livet handler om overgangsfaser og forvandlingsprosesser. I frihet skjer disse forvandlingene helt naturlig og uhemmet.

Mennesket er en del av naturen og gjennomgår, som alle andre levende skapninger, en rekke forvandlinger. Forvandling krever overgangsfaser. Disse fasene kan være mer eller mindre dramatiske, likevel er de helt naturlige, og må ikke forveksles med sykdom eller ulike diagnoser. Hvordan vi mennesker takler disse overgangsfasene er forskjellig avhengig av arv, miljø, kultur og livserfaringer. Mennesket er et komplekst vesen som må forstås kroppslig, psykisk og åndelig. Miljøet, og den kulturen det enkelte mennesket samhandler i, er også avgjørende for hvilken type vekst som finner sted.

Hvis vi studerer de åndelige aspekter ved livet, kan vi få en forståelse av at alt henger sammen. Vi ser at ulike kulturer og samfunnsregler kan være svært undertrykkende for mange mennesker. Mennesket lever på flere kulturnivåer og følger ulike normer. I hverdagen må vi forholde oss til ulike typer kultur. Det kan være individuell kultur, familiekultur, kulturen i vennekretsen, lag- og organisasjonskultur, skolekultur, bygdekultur, religiøs kultur eller nasjonal kultur. Alle disse kulturene påvirker oss mer eller mindre. Graden av påvirkning kommer an på hvor bevisste vi er på de ulike kulturenes påvirkningskraft.

Studerer vi urkulturen ser vi at mennesket alltid har vært opptatt av åndelige spørsmål. I alle gamle stammekulturer fantes personligheter som hadde kontakt med en  åndelig verden. Slike personligheter blir også beskrevet i religionshistorien. Vi kan finne fortellinger om at de fleste som fikk stor betydning i samfunnet de levde i, gjennomgikk dramatiske endringsprosesser først. Disse prosessene beskrives ofte som identiske med det vi i  moderne vestlige terminologi kaller for «psykoser». Vi som har klart å gjennomleve våre psykoser, ser at disse personlighetene gjennomlevde prosesser som er svært like våre psykoseerfaringer. Symbolikken i erfaringene har bare endret seg litt etter hva som er i tiden.

De fleste i vår kultur er redde for psykoser og skremmes opp av falske ideer og teorier om tilstanden psykose og åndelig erfaring. Det kan gå riktig galt for de menneskene som blir rammet av disse holdningene. Samfunnet må frigjøre seg fra hysteriet og misoppfatningen av mennesker som gjennomlever psykoser. Tilstanden psykose kan, når den får et medmenneskelig, trygt og fritt spillerom, utvikle seg til en positiv forvandlingsprosess.

Psykosen kan være et springbrett til mental forandring og åndelig vekst. Denne utviklingen er vanskelig å få til, når de som er rammet blir skremt opp, demonisert, sykeliggjort, fornedret, krenket, tvunget og kneblet på det groveste.

Det er på tide å ta psykosetilstanden på alvor. I denne tilstanden ligger det et stort forvandlingspotensiale. I et samfunn hvor ideen om at denne tilstandene er en sykdom regjerer, øker sannsynligheten for at utviklingen for den enkelte blir svært negativ. Tar man derimot prosessen på alvor, vil i mange tilfeller en positiv forvandling finne sted. Akkurat som i forvandlingen fra larve til sommerfugl. Enkelt forklart blir psykosen det vi gjør den til i vår kultur.

Hvite Ørn jobber for at psykiske lidelser skal kunne forstås som positive og naturlige forvandlinger. Derfor er vårt slagord under ørnelogoen: ” Frihet til forvandling”.

Hjelp oss med å fremme frihet til forvandling. Bli medlem!

Del på sosiale medier

Share on facebook
Share on twitter