Eidsvik og Nesset har vært utsatt for ulovlig tvangsmedisinering, isolering og beltelegging i en årrekke. Den siste tvangsbruken fant sted i 2016. Les mer om saken her.
Statsadvokaten prosederer at «det har vært mange tilgjengelige rettsmidler» mens tvangsbruken fant sted og «økonomiske hindre for å gå til sak er ikke relevant.» Det er ytterst problematisk at privatøkonomi avgjør om det finnes mulighet for å søke oppreisning etter menneskerettighetsbrudd. I denne saken har det imidlertid ikke stått på mangel på midler, men hvorvidt søksmålet har vært reist inne «rimelig tid.»
Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset gikk i juni 2022 til søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene, herunder Europeiske menneskerettighets konvensjonens (EMK) artikkel 3. ICJ Norge har bistått Eidsvik og Nesset som partshjelper i saken. Partshjelpen er begrunnet med at søksmålene er de eneste som psykiatriske pasienter har lyktes i å reise for ulovlig og menneskerettsstridig behandling i psykiatrien i norsk rettshistorie. Søksmålet mot staten ble tatt ut i 2021. Uten ICJs pro bono (vederlagsfritt) hadde denne saken aldri kunne vært ført for retten.
På grunn av foreldelse ble staten frifunnet for erstatningskrav i både tingretten og Borgarting lagmannsrett. De mente Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset tok ut erstatningssøksmålet to år for seint og viste til foreldelsesfrist på tre år. Saken ble anket til Høyesterett.
Mitt aller første møte med Norges Høyesterett. Kald vinter ute, inn i et ærverdig og fredet bygg fra 1903. Etter sikkerhetskontroll, opp mange trapper og forbi marmorsøyler finner jeg første avdeling der den sivile ankesaken finner sted.
Salen er fylt med 17 staselige portrettmalerier, alle av menn. Et imponerende stort glassmaleri slipper lys inn gjennom taket, et tak som ellers er rikelig dekorert med hvite gipshoder og gulldekor. Pompøse gardiner i vinrød fløyel rammer inn vinduene. Seks av åtte i svarte kapper er menn. Blant publikum sitter yngre og eldre, flere kjente ansikt fra bruker- og interesseorganisasjoner. Plutselig reiser alle seg og står i stillhet noen sekunder før vi igjen kan sett oss på de harde, utskårete benker av mørkt gammelt treverk. Saken kan starte. Det er høytid og noe bestandig og fint, samtidig veldig gammelmodig over hele seansen
Prosessfullmektig Mads Andenæs innleder.
-Det generelle kunnskapsgrunnlaget er at nevroleptika ikke har vært nødvendig. Skjerming, isolasjon og beltelegging har vært anvendt tilfeldig og uten rettsikkerhetsgarantier. Rettsikkerhetsgarantier gjelder ikke for tvang i tvangen (tvang som tvangsinnlagte utsettes for). Svært få får medhold hos statsforvalter. Sivilombudsmannen har rettet kritikk mot statsforvalter, at deres begrunnelser ikke er i samsvar med forvaltningslovens og lov om psykisk helsevern.
-Det er rikelig med tilgjengelig bevis i journal der helseopplysninger og tvangsvedtak er dokumentert. Inngrepene var ekstremt alvorlige, meget krenkende av personlig integritet
Inger-Mari Eidsvik sitter rett bortenfor meg. Det er gått sju år siden saken hennes ble valgt ut av ISJ Norge. Jeg kan ikke annet enn å beundre hennes mot. Særlig etter hennes skildringen av første møte med psykiatrien som ung kvinne. I lagmannsretten berørte hennes historie oss tilhørere sterkt. Borgarting lagmannsretten betvilte ikke at krenkelsene hun gjennomlevde var av svært inngripende karakter. De vektla imidlertid tidsmomentet – og dermed mente de saken ikke hadde noen rettslig interesse.
Denne gangen er hun selv tilhører i egen sak. I dag er det prosessfullmektig Andenæs og advokat Shetelig fra ISJ Norge som argumenterer for sakens store rettslige interesse og viktige prinsipiell betydning.
Det er ingen støtte for at foreldelsesfrister definerer hva som er rimelig tid, og fristene kan således ikke være avgjørende for vurdering av spørsmålet om rettslig interesse.
Andenæs anfører at tvangsmidlenes omfang og kontinuitet med tydelighet viser kravenes aktualitet. Jamfør EMK er det gode grunner for retten til å behandle saker med særlig inngripende tiltak. Reparasjonshensynet er godt begrunnet i resonnement, nemlig retten til reparasjon selv om det er gått en tid. Fordi saken har stor personlig betydning, krenkelsene er fortsatte og kontinuerlig, er det liten grunn til å avvise brudd på EMK fordi kravet er blitt gammelt. Jamfør EMK er det gode grunner for at retten til å behandle saker med særlig inngripende tiltak.
Krenkelsens karakter tilsier altså romslighet i vurderingen av tidsmomentet. Ulovlig praksis vil dessuten bli hevet ved en dom. Dom har betydning for fremtiden. Om saken ikke blir prøvd, vil den ulovlige praksis fortsette.
I Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) står det «departementet ser det ikke ønskelig eller nødvendig å oppstille særskilte frister for søksmål basert på forhold i strid med en bestemmelse i menneskerettskonvensjon.» Det regjeringsnedsatte Paulsrud-utvalget (2011) uttaler at det ikke eksisterer noen selvstendig mulighet til å klage inn tvangsbruk under tvang. De sa videre at tidsmomentet ikke kan trumfe krenkelsens karakter og en saks prinsipielle betydning.
I 2021 var det en økning i tvangsvedtak og 1600 klager. Klager på vedtak på isolasjon og beltelegging blir imidlertid i hovedsak ikke tatt til følge. Gyldigheten av vedtaket blir ikke prøvd for retten.
Regjeringsadvokaten prøvde, slik som i lagmannsretten, å fremstille Tvistelovens kapittel 36 som en mulighet til en fullverdig rettslig prøving. Andenæs presiserte at Tvistelovens kapittel 36 ikke kunne brukes til rettslig prøving av tvangen i tvangen. Han refererte videre til rettslig overprøving av tvangssaker; mens det i EU er et gjennomsnittet på 0.5% og i Sverige på 1%, er tilsvarende tall for Norge bare på 0.05%!
Shetelig fra ICJ Norge sier lagmannsretten har misforstått sakens prinsipielle betydning. Vilkår for tvangsinnleggelse jamfør § 3.3 omfatter ikke tvang i tvang. Det er med andre ord begrenset mulighet i dag for å prøve tvang i tvang (§4.4). Shetelig sier EMK vil vise en norsk praksis som ikke følger loven.
Kravet om aktualitet i saken er oppfylt da aktualitet er ikke i første rekke et spørsmål om tid. Saken har videre stor prinsipiell betydning.
Det er verdt å merke seg at Høyesterett som landets høyeste domstol gjennom saken er blitt uttrykkelig konfrontert med den langvarig ulovlig tvangsmedisinering i psykiatrien.
Dersom saksøkerne ikke får medhold, vil saken bli klaget inn for Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Dette er et faktum høyesterettsdommerne virket langt mer opptatt enn lagrettsdommerne.
Referent: Anthonie Opsahl Schnell
Hvite Ørn er en medlemsorganisasjon for alle mennesker som er opptatte av psykisk helse og for folk med brukererfaring fra psykiske helsetjenester.
Betjent mandager kl. 17:00 – 21:00
(med forbehold om endring av tidspunkt)
© 2008-2024 Hvite Ørn Norge. Design og drift: Orgservice
Trygg betaling med
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt og for personlig tilpasning av annonser. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Avvis alle
