Hvite Ørns høringsinnspill til NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven

tvang-i-psykisk-helsevern
Share on facebook
Share on twitter

Hvite Ørn har jobbet iherdig med høringsinnspillet til Tvangsbegrensningsloven NOU 2019: 14. Da vi ble innkalt til møte med Helseminister Bent Høie 28.november 2019 bestemte vi oss for å ha vår uttalelse ferdig til det. Uttalelsen ble der overlevert i møtet. Vi finpusset litt mer på uttalelsen føre innsending til lovutvalget. Dokumentet slik det ble sendt inn til Tvangslovutvalget kan lastes ned her.

 

Her under er noen utdrag fra dokumentet på 32. sider.

Ulovlig tvangsmedisinering etter gjeldende lov om psykisk helsevern.

Dette temaet er grundig omhandlet i vår høringsuttalelse den 01.10-2017 hvor vi bl.a. fremsatte krav om at tvangsmedisinering må stoppes med forbud, på grunn av de kunnskaper man har fått om skadevirkningene av psykofarmaka som tilsier at lovens krav om positiv virkning ikke lenger kan sies å være oppfylt (se vedlegg). Vi uttrykte også vår bekymring over misbruk av denne loven i en høring til justisdepartementet angående NOU 2014: 10 Tilregnelighetsutvalget datert 15.04-2015. Denne problemstillingen har vi igjennom disse årene ikke kommet noen vei med, Det har vært et problem at lovverket ikke åpner for domstolsprøving av de vedtak som fylkesmennene som klageinstans fatter om opprettholdelse av tvangsmedisinering. Vi har derfor måttet forholde oss utelukkende til vedtak fra offentlige instanser og våre påstander om ulovlig tvangsmedisinering har ikke blitt tatt på alvor og man har opprettholdt gjeldende praksis. Ser man dette i sammenheng med den pågående NAV skandalen der uskyldige mennesker har blitt straffedømt, kan det være grunn til å spørre om det innenfor deler av forvaltningen finnes en form for ”sosialrasisme” eller sosialrasistiske holdninger, der man ser på stigmatiserte mennesker som trygdede og psykiatriske pasienter som tilhørende en mindreverdig sosial rase som ikke fortjener å oppnå den lovbeskyttelse og de rettigheter som loven faktisk gir.

 

Undersøkelsesansvar Den norske Stat og Storting

Den norske Stat og Det norske Storting kan ikke på samme måte som legemiddelindustrien fraskrive seg ansvaret for å undersøke langtidseffekten av antipsykotiske medikamenter og overdødelighet knyttet til langvarig bruk av disse. Det er ikke holdbart å gi produktreklame og selektiv korttidsforskning fra legemiddelindustrien fortsatt status som evangelisk tidløs sannhet i norsk lov, og vedta på det grunnlag en lov som fortsatt hjemler tvangsmedisinering.

Skal Stortinget fortsette å hjemle tvangsmedisinering er det et minstekrav at Storting og regjering sørger for det foretas uavhengig forskning som kartlegger langtidsvirkning og dødelighet knyttet til langtidsbruk.

 

Skadelig Konflikt nivå
Når en pasient opplever at fagfeltet i psykiatrien sykeliggjør egenskaper, forhold og opplevelse som ses på som frisk og naturlig i andre kulturer og miljøer oppstår konflikt og krenkelser. Uenighet skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon. Å være i et slikt spenningsfelt med de som er ment til å hjelpe pasienter i en psykose vil føre til mer indre kaos og frykt hos pasientene. Å måtte stå i en slik konflikt i den mest sårbare fasen i en psykose er svært uheldig og i verste fall ødeleggende for den naturlige sunne utviklingen i prosessen og i stedet føre til både skade og vanvidd.

Pasientene opplever denne tvangskonverteringen som ekstrem mobbing og ondsinnet, noe som er det aller siste man trenger når man er i sin verste livskrise.

 

Konklusjon

Dagens lovverk er modent for revisjon men Tvangslovutvalgets forslag bør tilbakekalles og det bør utarbeides et nytt mandat for et nytt/utvidet utvalg som har følgende hovedmandat: Innarbeide oppfølging av bestemmelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen,  Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne funksjonshemmede (CRDP) og andre relevante menneskerettighetskonvensjoner i en felles tvangslov, uten særtolkninger eller andre reservasjoner som begrenser menneskerettighetene til norske borgere og de som bor i Norge. Utrede en domstolsmodell som ivaretar borgernes rettsikkerhet på en effektiv og betryggende måte. Utrede erstatningsordninger for de som utsettes for overgrep. I dette utvalget bør organisasjonen innen voksenpsykiatrien være fyldig representert. I tillegg bør Stortinget opprette et granskningsutvalg for å granske den ulovlige praksisen med tvangsmedisinering etter gjeldende lov om psykisk helsevern og menneskerettighetsbrudd knyttet til skjerming, og sørge for at ofrene for disse overgrep får oppreisning og erstatning. Ofrene for disse lovbrudd bør behandles med samme respekt og omsorg fra Stortingets side, som ofrene for trygdeskandalen.