Svar til Røssberg og Andreassen i Nettavisen 19. november, »Fanatisme vs. forskning».

Virker som professorene tror at medikamentfri behandling er gå tilbake til 50-tallet med sovesaler, strenge regler, svært nedlatende holdninger fra personalet og gi pasientene god gammeldags oppdragelse. Var pasienten ikke lydig eller rolig, ble de behandlet med insulinsjokk, belteseng, glattcelle etc. og om ikke dette hjalp til sist lobotomi.

Dette var så virkningsfull behandling at pasientene til slutt ble så invalidiserte, vettskremte og nedbrutte at de ikke lenger var i stand til å skape uro på avdelingen. Effektiv behandling for de ansatte som ville ha føyelige, underdanige nikkedukker som man kunne beholde så lenge de levde. Effekten kunne man den gang ha dokumentert på samme måte som med medikamenter i dag.

Røssberg og Andreasen forsøker å lure folk til å tro at psykiatrien har kommet så mye lengre i dag. Dessverre er ikke dette tilfellet. Ordet «veldokumentert» får ingen troverdighet når forskningen mangler viktige fakta, nøkkelopplysninger og utelukker viktige forhold. Ordet helbredelse ungår man bevisst i denne sammenheng. Psykosebehandling med antipsykotika kurerer ingen og gir heller ingen overveiende sannsynlighet for bedring på gruppenivå. 10-40% får «bedring» i form av symptomdemping. Ofte symptomer pasientene ikke en gang opplever som plagsomme.

Diagnosene er kunstige og bygger ikke på vitenskapelige oppdagelser, men er en samling symptomer man sier kommer av kjemisk ubalanse i hjernen og enda verre hjernefeil. I sannhet står vi her igjen med hypoteser som på tross av utstrakt forskning aldri er bevist.

Forskningen på antipsykotika har ingen kontrollgruppe som får placebo eller som ikke blir medisinert. Det vil si at man vet ikke om hva som skjer om medisinering uteblir. I tillegg er det usikkert hva som skjer på lengre sikt, da industrien ikke forsker på langtidsvirkning. Eldre studier viser at de som ikke fikk antipsykotika har bedre recovery enn dem som fikk antipsykotika, dette stemmer overens med det mange av oss i Hvite Ørn har erfart.

Oppleves forverring av medikamentene og man klager, gir psykiaterne sykdomsutviklingen skylden. Selvsagt er det ikke sykdomsutviklingen, snarere behandlingen. En behandling som ville ha gjort friske syke.

Frisk blir man av at noen ser pasientenes ressurser og kan møte dem på en slik måte som gir ro, håp og tro på seg selv. Riktig behandling kunne gitt store besparelser for samfunnet.

Hvor er forskernes nysgjerrighet til lære av pasienterfaringer?

Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen Styreleder i Hvite Ørn – bruker- og interesseorganisasjon for psykisk helse

Støtt Hvite Ørns arbeid innen psykisk helse. Bli medlem!

Attachments
  • dagsavisen

Related Post