Inger-Mari Eidsvik (60) fra Ålesund har saksøkt staten for ulovlig tvangsmedisinering og brudd på menneskerettighetene. Tingretten og lagmannsrett nektet henne å fremme saken, men høyesterett snudde våren 2024. 21. januar i år ble det kjent at Eidsvik tapte søksmålet i Oslo tingrett, men 18. februar leverte Føniks Advokater anken til Borgarting lagmannsrett. I anken skriver de at den tvangsmedisinering, skjerming og isolasjon Eidsvik ble utsatt for var rettstridige og krenket hennes rettigheter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 3 og 8.
5. mai 2025 ble det klart at anken ble tatt til følge. 26-28. november i år fortsetter saken i Borgarting lagmannsrett.
Kravene dreier seg om tvangsmiddelbruken Inger-Mari ble utsatt for mens hun var innlagt, altså «tvangen i tvangen.» Den manglende rettsikkerhet knyttet til denne tvangsmiddelbruken, gjør denne saken særdeles viktig.
Hva var din første tanke da du fikk beskjed om at dere fikk medhold i anken?
Eg vart oppriktig letta og glad. Saka er viktig for meg, men eg håper og at den kan føre til ei faglig endring vedrørende den «tvangen i tvangen» mi pasientgruppe blir utsett for.
Hun har allerede vært gjennom fem runder i retten. Bare å sitte på tilhørerbenken er en sterk opplevelse, men hver gang sitter hun rakrygget. Det er likevel ingen tvil om at rettsaken er en stor påkjenning. Hvor henter hun kreftene fra?
Eg lever eit rolig og balansert liv, setter grenser for meg i kvardagen slik at eg har overskudd til å vere. Eg er i 100% jobb, prøver å trene litt -samt turer med hunden min er viktige kvardagsaktiviteter.
Likevel bærer hun et sinne for hva hun og medpasienter ble utsatt for over flere tiår. De mistet seg selv i nevroleptika. Intensjonen var å dempe symptomene, ikke helbrede. De ble rolige, men mistet samtidig evnen til å tenke kritisk. De mistet også styrke til å stå opp for den uretten de erfarte.
Vi ble rett nok ikkje lobotomerte, men vi ble kjemisk kastrert og kjemisk lobotomert!
I dag bekymrer Norsk psykiatrisk forening henne, for det blåser en farlig vind over landet. Hun ser det som veldig viktig fremover at pasientorganisasjonene står sammen for å være sterke i kampen for en mer human behandling i psykiatrien.
Det er sterkt å erfare hvor tøff motpart staten er også i denne saken. Inger-Mari mener årsaken kan være at staten bærer på skam for hvordan de har stilnet stemmer over mange år. Hun vil løfte historiene til disse menneskene.
Det var mine medpasienter som heia på meg, då det sto på som verst. Eg var sterk, og kom meg ut.
Hun sier vi mister noen illusjoner om vårt frie vakre land når staten blir sett i kortene. Igjen vender Inger-Mari tilbake til mennesker hun møtte da hun var innlagt. Hun minnes tyskerjentene, de reisende og alle som ble sterilisert.
Dersom staten erkjenner historien, må de åpne for en sannhets- og forsoningskommisjon for oss mens det enda er tidsvitner i livet. Det krever en revolusjon i psykisk helsevern.
Inger-Mari har tidligere uttalt at hun går til sak for de unge i dag og for menneskeverd for alle. Hvilke konsekvenser håper hun saken får for praksis dersom hun går seirende ut av Høyesterett?
Om eg vinner fram må det bli ei endring, for meg og for oss alle! Vold avler vold. Tvangsmedisinering er vold.
Skribent: Anthonie Opsahl Schnell
Hvite Ørn er en medlemsorganisasjon for alle mennesker som er opptatte av psykisk helse og for folk med brukererfaring fra psykiske helsetjenester.
Betjent mandager kl. 17:00 – 21:00
(med forbehold om endring av tidspunkt)
© 2008-2025 Hvite Ørn Norge. Design: Orgservice. Drift: Verdi Media Norge AS.
Trygg betaling med
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt og for personlig tilpasning av annonser. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Avvis alle cookies
