Det er farlig når en gruppe mennesker setter seg over andre, hevder å eie sannheten og samtidig gis makt til å stemple medmennesker med en virkelighetsoppfatning på tvers av samfunnets rådende narrativ.
Dette er virkelighet altfor mange kjenner som har vært innlagt i psykiatrien. Denne form for stempling og kontroll fra mennesker som påberoper seg å være humane og demokratiske synes å bre om seg. I dag skjer dette til og med fra forsvarsministerens talerstol. Den 29. januar i år talte han i Oslo Militære samfund, en viktig årlig begivenhet. Helt uten dokumentasjon advarte han mot å lytte til ledende podekastverter. Han kalte dem «mikrofonstativ for russisk propaganda.» På spørsmål fra en journalist, viste Tore O. Sandvik til Glenn Diesen som har gjestet både Wolfang Wee og Danby Choi. Diesen er norsk statsviter og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), kjent som en profilert kommentator på russisk utenrikspolitikk og geopolitikk. Diesen har holdt tale på FNs sikkerhetsråd, men i følge vår forsvarsminister skal han altså ikke slippe til i populære norske podekaster.
Det er nødvendig å gå litt tilbake i tid, for det skjedde noe den 12. mars 2020, dagen vi gikk til krig mot et virus. Midt under pandemien fikk vi i Norge en lærebok for 8. klassen med et eget kapittel om konspirasjonsteorier. Her var en liten, fredelig gruppe avbildet, de demonstrerte mot nedstengningen av samfunnet foran Stortinget i 2021. De ble definert som en trussel mot vår samfunnssikkerhet. I min sms utveksling med professor i filosofi, Einar Øverenget, karakteriserte han kapittelet som «i beste fall tendensiøst.»
Mediene var myndighetenes mikrofonstativ og de som ikke brukte antibac, munnbind, stilte spørsmål ved koronas opprinnelse og ikke ville ta den eksperimentelle mRNA vaksinen, ble sett på som en samfunnstrussel.
Mye har skjedd siden den gang, offisielle versjoner slår sprekker. Vi vet blant annet at historien om flaggmusa og korona i beste fall var fri fantasi. I 2025 kom Sigrid Bratlie med boka «Mysteriet i Wuhan.» Bratlie er en profilert molekylærbiolog og en av Norges fremste eksperter innen bioteknologi. Hun sier måten viruset opptrådte, pekte tydelig i retning et menneskeskapt virus. Mest sannsynlig var det en lekkasje fra et laboratorium i Wuhan. Dette var noe ledende molekylærbiologer i USA visste allerede i 2020, men de ble betalt for å holde munn. Det som den gang var en konspirasjonsteori, er i dag den rådende teori om koronas opprinnelse.
Da regjeringen Solberg ønsket 100 års hemmelighold for koronakommisjonen og begrunnet det med rikets sikkerhet, ga det næring til spekulasjoner og mistillit. Senere, samtidig som vi har opplevde en overdødelighet uten sidestykke i nyere tid, valgte FHI å fjerne ukentlige rapporter med vaksinestatus midt i 2022. Det ga næring til ny mistillit.
Den norske stat har de siste årene vist et sterkt behov for å representere sannheten. Vår statsmakt og sannheten skal være det samme. Vi har fått en offentlig sannhet. Motparten, eller de som er uenige, blir anklaget for å spre propaganda eller konspirasjonsteorier og blir ansett som en sikkerhetstrussel. Dette er noe som kjennetegner autoritære styrer.
Våre styresmakter nyter lav tillit hos unge menn og utsatte grupper. Regjeringen Støre ser åpenbart ikke seg selv eller makteliten som årsak. De mener desinformasjon er selve kreftsvulsten som kan bekjempes med en strategi for å «styrke motstandskraft mot desinformasjon.» Det er en interessant forklaring siden unge menn har høy digital kompetanse og en sterkere beredskap for å avsløre falske nyheter, blant annet ved å sjekke kilder og URL-adresser.
Akademia er også engasjert i å bidra i kampen mot desinformasjon. I 2025 opprettet Universitet i Oslo et eget studium som gir 2.5 studiepoeng. Her lærer studenter å gjenkjenne nøkkeltrekk ved konspirasjonsteorier og desinformasjon. Studenter lærer i tillegg å utvikle kritiske ferdigheter og løsninger forankret i demokratisk motstandskraft mot den økende spredningen av desinformasjon og konspiratoriske logikker.
Norge har vært et tillitsbasert samfunn, men de siste årene har noe skjedd. I mangel på kontrollmekanismer i oljeriket Norge, er det kommet for dagen at de som forvalter vår felles formue har forsynt seg fra fellesskapet, til egen fordel. I et samfunn med synkende tillit til mennesker med makt, får konspirasjonsteorier fornyet interesse.
Konspirasjonsteoriers kjerne er nettopp myntet på mistillit til eliten. Likevel velger altså våre myndigheter å benytte en individuell forklaringsmodell og leter etter psykologiske faktorer i enkeltmennesket.
I forbindelse med en svensk studie om konspirasjonsteorier, blir professor i psykiatri, Sigmund Karterud intervjuet av forskning.no. Professoren er en mann av den diagnostiske kultur hvor menneskers meninger og virkelighetsforståelser sykeliggjøres. Karterud inndeler mennesker i to grupper, «de sårbare» som tror på/er offer for konspirasjonsteorier på den ene siden – og «normale» mennesker med «normale virkelighetsoppfatninger» på den andre siden. På arrogant vis oppsummerer han at konspirasjonsteorier er sprø tanker fra sprø mennesker. Med sitt hovmod avslører han mangel på nysgjerrighet og evne til å se hele bildet.
Både myndighetenes forklaringsmodell og tiltak er oppsiktsvekkende. Når mennesker med en virkelighetsoppfatning på tvers av samfunnets rådende narrativ nærmest blir diagnostisert, er vi på ville veier. Historien har vist hvordan psykiatrien er blitt brukt politisk. Psykiatere har vært villig til å diagnostisere, lobotomere og medisinere vekk uønskede samfunnselementer. Under Sovjettiden lagde de til og med en egen diagnose som sykeliggjorde politisk opposisjonelle og medisinerte dem. Tegn på «treg schizofreni» var «reformvrangforestillinger», «overdreven kamp for sannhet» og «paranoide ideer om menneskerettigheter.»
Det er skremmende når autoriteter hevder å eie sannheten, forteller hva som er riktige meninger og hva som er riktig informasjon. Det er ingen person, organisasjon eller faggruppe som har den fulle oversikt over hvordan virkeligheten henger sammen.
Av psykiatriens fagfolk blir påstand om kontakt med utenomjordisk vesen eller vitne til hendelse kalt en bisarr vrangforestilling. Siden 2022 har det imidlertid vært tre åpne høringer i Kongressen om UAP (Unidentified Aerial Phenomena) eller UFOer. De avgraderte dokumenter inneholder vitneforklaringer og uidentifiserte observasjoner. Luis Elizondo har tidligere jobbet i et hemmelig UFO-program i det amerikanske forsvarsdepartement og påstår at staten er i besittelse av «avansert utenomjordisk teknologi som ikke er utviklet av mennesker.» Tidligere etterretningsoffiser David Grusch har kommet med påstander om at det finnes biologisk materiale og at USA har programmer for å hente inn ukjente fartøy.
Tro hva du vil, men det er slettes ikke skrevet i stein hva vi kan kalle en bisarr vrangforestilling.
De siste dagers nyheter viser hvor sanne konspirasjonsteorier rundt elite, makt og misbruk har vært. Virkeligheten roper høyt og rungende hvor riv ruskende gal regjeringens strategi mot desinformasjon er.
Etter pålegg fra Kongressen og president Trump i nov/des 2025, startet det amerikanske justisdepartement en omfattende frigjøring av millioner av dokumenter, bilder og videoer knyttet til Jeffrey Epstein. Den virkeligheten som åpenbarer seg, setter våre egne myndigheter i et grelt lys. Den avslører hinsides juging og omfattende grov korrupsjon over mange år. Norge er for alvor satt på verdenskartet med flest forbindelser til Epstein og hans overgreps- og maktnettverk! Det som utspiller seg viser dessuten hvor skremmende lenge alt har foregått i maktens korridorer. Terje Rød Larsen har hatt fritt spillerom i 30 år!
Ingen skal sette seg over andres livserfaringer eller overbevisning og definere dette som sykt eller farlig. Dette er hva mange opplever som kommer i kontakt med psykiatrien. De sykeliggjøres og behandles med sterke medikamenter med svært alvorlig bivirkningsprofil. Ta stemmehøring som eksempel, det er forbundet med mange myter og fordommer. Hva er forresten stemmer, er det en sykdom, en egenskap, en evne eller kanskje et talent? Vi har aldri hatt en debatt rundt tema stemmehøring på et dypere plan. Å høre stemmer er i seg selv heller ikke farlig, slik noen hevder. Vi trenger ikke å fjerne uønskede stemmer, vi trenger innsikt i hvordan vi skal forholde oss til dem. Mange hører stemmer uten å være plaget og mange ønsker ikke engang å bli kvitt dem.
Stemmene er først farlig som kommanderende autoriteter som blindt følges. Sånn sett skiller ikke fenomenet stemmehøring seg fra fysiske stemmer. Er vi ikke kritisk til autoriteter og underkaster oss, blir de farlig.
I denne sammenheng var Milgrams autoritetsstudie på 60-tallet et skremmende eksempel. Eksperimentet viste effektivt hvordan helt normale mennesker kan utføre ekstreme handlinger under gitte forhold. I forkant av eksperimentet skrev filosofen og skribenten Hannah Arendt om «ondskapens banalitet.» Uttrykket viser til ondskap som oppstår i et system der mennesker følger lover, regler og plikter og der mennesket ikke bruker sin mest menneskelige evne, nemlig evnen til å reflektere.
I disse dager eksploderer oppslutning om de alternative medier og podekaster. Vår regjering med deres sannhetsministerium skal få en sabla krevende jobb fremover med å bekjempe såkalt desinformasjon. Det er nesten så de har glemt at ytringsfrihet, fri presse og ulike meninger som eksisterer side om side er demokratiets kjennetegn. Regjeringen eller helsevesen kan glemme å stemple nysgjerrige og annerledes tenkende medmennesker som «sårbare» eller «syke.» Mennesker med makt trenger i det hele tatt å utvise ydmykhet og skille mellom virkelige og konstruerte farer, ellers er de selv det røde flagget.
Skribent: Anthonie Opsahl Schnell
Liker du Hvite Ørns arbeid? Bli medlem her!
