Viviann Kihle Karlsbakk er styreleder i Nedtrappingsnettverket, og er engasjert i arbeidet med å tilby kunnskap og støtte for mennesker i nedtrapping av psykiatriske legemidler (psykofarmaka). Hun har selv stått i nedtrapping av psykofarmaka og har kjent hvor krevende dette kan være. Mangel på kunnskap i helsetjenestene kan gjøre nedtrappingen ekstra krevende.
Nedtrappingsnettverket (Kompetanse- og støttenettverk for nedtrapping av psykiatriske legemidler) er etablert som en forening, og nettsiden www.nedtrappingsnettverket.no ble publisert påsken 2025.
Et tilbud for støtte og kunnskap
Kan du kort forklare hva Nedtrappingsnettverket er, og hva dere tilbyr?
– Nedtrappingsnettverket er en forening og frivillig organisasjon. Formålet er å tilby støtte til mennesker som står i en nedtrappingsprosess, og å formidle kunnskap og forskning om langsom nedtrapping til pasienter, pårørende og fagfolk.
I dag kan folk ta kontakt på e-post. De gir ikke medisinske råd i enkeltsaker, men kan vise til forskning og relevant kunnskap. På sikt ønsker de å tilby mer undervisning, blant annet gjennom webinarer. Nettverket arbeider også med å etablere en støttetelefon. Ønsket er å kunne tilby samtaler med en som selv har erfaring. Håpet er at dette kan være på plass i løpet av våren 2027.
Digitale støttegrupper
Dere tilbyr digitale støttegrupper. Hvordan fungerer de, og hvorfor er likepersonsstøtte viktig?
– I støttegruppene arbeider vi både med nedtrappingssymptomer og med det indre arbeidet som kan følge prosessen. Mange opplever å få mer kontakt med følelsene etter hvert. Samtidig opplever mange at det blir aller tøffest når de kommer ned på de laveste dosene.
De har i dag to grupper med åtte deltakere i hver. Gruppene møtes på Zoom.
Egne erfaringer som drivkraft
Du har selv vært gjennom en krevende prosess for å bli medisinfri. Hvordan påvirket erfaringene dine beslutningen om å være med på å starte Nedtrappingsnettverket?
– Jeg vet selv hvor krevende det kan være. Jeg strevde i mange år med å komme av medisiner. Mine egne erfaringer har gitt meg et sterkt engasjement.
De får stadig henvendelser fra mennesker som står alene i svært tøffe nedtrappinger, og som ikke opplever å bli forstått eller få den hjelpen de trenger. Det er et stort behov for kunnskap og forståelse om nedtrappingssymptomer, og om hvor alvorlige og langvarige de kan være.
Viviann forteller at nedtrapping kan gi både fysiske, psykiske og sensoriske symptomer. Det kan blant annet dreie seg om smerter, fordøyelsesplager, kvalme, oppkast, hodepine og elektriske støt i hodet – ofte kalt «brain zaps». Noen opplever også psykiske symptomer som depresjon, angst, uro og katastrofetanker. Disse kan ligne på symptomer på psykiske lidelser. Det kan gjøre det vanskelig å forstå om det har med nedtrappingen å gjøre. Hun sier at listen over nedtrappingssymptomer er veldig lang!
Et gap i helsevesenet
Du er utdannet sosionom og arbeider i feltet. Hvor stort er gapet mellom pasientenes behov og kunnskapen i helsevesenet?
– Slik jeg erfarer det gjennom Nedtrappingsnettverket, handler det største gapet om hvor raskt man kan eller bør trappe ned. Mange retningslinjer anbefaler fortsatt nedtrapping over noen uker. Dette gjelder i stor grad alle typer psykofarmaka.
Hun mener kunnskapen om nedtrapping har økt de siste årene, men det tar tid før ny forskning blir innarbeidet i retningslinjene. Derfor opplever de fortsatt at retningslinjene anbefaler en for rask nedtrapping.
Anders Sørensen er psykolog og har skrevet boken «Nedtrapping av psykofarmaka». Han har uttalt at legemiddelindustrien produserer piller, men ikke metoder for å slutte med dem. Det er som om bilindustrien produserte biler uten bremser. De minste tablettstyrkene er ofte for store til at mange kan gå direkte fra dem til null. Det er nettopp der mange sliter.
– Noen klarer en rask nedtrapping. Andre gjør ikke det, og får alvorlige og langvarige symptomer. Nedtrapping må derfor tilpasses den enkelte.
Hyperbolsk nedtrapping
Dere snakker mye om «hyperbolsk nedtrapping». Kan du forklare hva det betyr?
– Det innebærer at reduksjonen blir mindre etter hvert som dosen blir lavere. En langsom, hyperbolsk nedtrapping vil gradvis redusere effekten som medikamentet har på hjernens reseptorer.
Viviann fortsetter å forklare:
–Ved en tradisjonell, lineær nedtrapping kan de siste nedtrappingstrinnene føre til en uforholdsmessig stor endring i hjernens reseptorer. En liten reduksjon fra en høy dose kan være håndterbar, mens den samme reduksjonen fra en lav dose kan bli svært krevende.
De minste tilgjengelige tablettstyrkene er ofte fortsatt for store til at mange kan gå direkte fra dem til null. Det er nettopp i denne fasen mange får store problemer. En hyperbolsk nedtrapping vil derfor innebære små reduksjoner og mange flere trinn.
–Det er viktig at slike endringer planlegges og gjennomføres i samarbeid med lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Nedtrappingsnettverket kan gi generell veiledning, men ikke individuelle råd.
Når symptomer blir mistolket
Mange får høre at psykofarmaka ikke er avhengighetsskapende, samtidig som de opplever sterke symptomer når de slutter. Hvorfor er dette så vanskelig å anerkjenne?
– Hjernen venner seg til medikamentet, og medikamentet endrer hvordan hjernen fungerer. Det kan være en form for avhengighet, men i en annen betydning enn den man vanligvis forbinder med rusmidler og avhengighetsskapende piller.
Hun tror manglende anerkjennelse først og fremst skyldes mangel på kunnskap. Leger lærer ofte lite om nedtrapping i utdanningen og må i stor grad støtte seg på retningslinjer. Det blir derfor i stor grad opp til den enkelte lege å følge med på ny forskning og tilpasse nedtrappingen til pasienten.
– Det er også viktig å skille mellom nedtrappingssymptomer og tilbakefall av en sykdomstilstand. Symptomene kan ligne hverandre, men årsakene er ikke de samme. Bedre informasjon til fastleger er derfor avgjørende.
Hvordan kan man få bedre støtte?
Hvordan kan pårørende og fastleger støtte en person som trapper ned, uten å mistolke symptomer som tilbakefall?
– Det viktigste er å tilegne seg kunnskap om nedtrapping, abstinenser og nedtrappingssymptomer. Da blir det lettere å unngå at reaksjoner automatisk tolkes som tegn på tilbakefall.
Hun forteller at en nedtrapping kan være vanskeligere dersom personen har brukt medisinen over lang tid. Ett eller flere mislykkede nedtrappingsforsøk kan også gjøre prosessen vanskeligere. En for rask reduksjon kan gjøre nervesystemet svært sensitivt.
– Det er viktig å planlegge på forhånd: Hvilke mestringsstrategier har jeg? Hva kan jeg gjøre dersom symptomene blir sterke? Hvem kan jeg kontakte for støtte?
Nettverkets støttegrupper kan være verdifulle fordi deltakerne møter andre i en tilsvarende situasjon. Gjenkjennelse og støtte kan bety mye. Pårørende og leger forstår ikke alltid hvor belastende en nedtrapping kan være, og nettopp derfor er likepersonsstøtte viktig.
Et supplement til helsevesenet
Hvite Ørn har lenge arbeidet for medisinfrie tilbud og pasienters selvbestemmelse. Hvordan kan Nedtrappingsnettverket og organisasjoner som Hvite Ørn bidra til et skifte i psykisk helsevern?
– Hvite Ørn arbeider bredere, mens Nedtrappingsnettverket har et smalere fokus. Vårt mål er å synliggjøre behovet for tryggere og mer individuelt tilpassede nedtrappingsforløp, og å bidra med kunnskap og støttetilbud.
Det viktigste rådet
Hvis en leser føler seg fanget i en situasjon med tunge medisiner og ønsker å slutte – hva er ditt råd?
– Ta kontakt med legen og forklar hvorfor du ønsker å slutte. Dersom legen er tilbakeholden, kan du selv søke kunnskap om nedtrapping og ta med informasjonen inn i samtalen. For noen kan det være nødvendig med svært små reduksjoner, for eksempel en reduksjon på fem prosent på hvert trinn. Dette må vurderes individuelt og i samarbeid med helsepersonell.
Viviann avslutter:
– Mitt viktigste råd er ikke å slutte for raskt. Ikke start en nedtrapping på egen hånd. Planlegging, kunnskap og støtte kan gjøre prosessen tryggere.
Skribent: Anthonie Opsahl Schnell
Liker du Hvite Ørns arbeid? Bli medlem her!