Hvite Ørn er en landsdekkende brukerorganisasjon som over flere år har arbeidet med spørsmål knyttet til tvang, rettssikkerhet og menneskerettigheter innen psykisk helsevern. Våre medlemmer har førstehåndserfaring med hvordan systemer og lovverk fungerer i praksis – særlig i situasjoner der enkeltmennesker er i en sårbar posisjon.
Gjennom vårt arbeid har vi sett at det finnes alternative og mer rettighetsbaserte tilnærminger til psykisk helsevern, men at disse i begrenset grad har blitt prioritert og implementert. Vår rolle er å synliggjøre brukererfaringer og bidra til et mer kunnskapsbasert og menneskeverdig tjenestetilbud. Å gi innspill til lovarbeid er en viktig del av dette.
Vi ønsker med dette å uttrykke alvorlig bekymring for deler av forslaget til ny helseberedskapslov. Selv om vi anerkjenner behovet for et oppdatert regelverk som gjør samfunnet bedre rustet til å håndtere kriser, mener vi at flere av forslagene innebærer en risiko for å svekke grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.
Det er særlig i krisesituasjoner at behovet for rettsvern, forutsigbarhet og beskyttelse av individet er størst. Et robust beredskapsregelverk må derfor styrke – ikke svekke – disse prinsippene.
Lovforslaget åpner for at gjeldende lovgivning i visse situasjoner kan fravikes gjennom forskrift (derogasjon). Selv om dette begrunnes med behovet for rask handling i kriser, innebærer det en betydelig utvidelse av den utøvende maktens handlingsrom.
Vi mener at slike fullmakter må underlegges svært strenge vilkår, tydelige avgrensninger og reell etterkontroll. Uten dette kan det oppstå en situasjon hvor rettigheter settes til side på et svakt grunnlag, noe som kan undergrave tilliten til myndighetene.
Historisk erfaring viser at midlertidige unntak kan bli langvarige eller danne presedens. Når lovverket åpner for omfattende inngrep i ekstraordinære situasjoner, må det derfor sikres klare mekanismer som hindrer normalisering av slike tiltak.
Det bør blant annet stilles krav om:
Personer med psykiske helseutfordringer, kognitive vansker eller begrenset mulighet til å ivareta egne rettigheter, er særlig utsatt i krisesituasjoner. Disse gruppene risikerer å bli hardere rammet av generelle tiltak, og samtidig ha mindre mulighet til å protestere eller klage.
Lovforslaget bør derfor inneholde eksplisitte bestemmelser om:
Vi savner tydelige bestemmelser som sikrer at barns beste vurderes systematisk før inngripende tiltak iverksettes. Tiltak som påvirker barns hverdag kan ha betydelige og langvarige konsekvenser.
Det bør derfor stilles krav om at:
Lovforslaget legger til rette for sterkere nasjonal styring i kriser. Selv om dette kan være nødvendig i enkelte situasjoner, er det avgjørende at lokale aktører fortsatt har handlingsrom.
Kommuner og lokale tjenester sitter på viktig kunnskap om befolkningens behov. Et system som i for stor grad overstyrer lokale vurderinger, kan føre til mindre treffsikre tiltak og redusert tillit.
Formålet med loven er blant annet å bidra til tillit i befolkningen. Etter vårt syn forutsetter dette at regelverket er tydelig, etterprøvbart og forståelig.
Når loven åpner for omfattende skjønnsutøvelse og unntak, kan dette i seg selv skape usikkerhet. Særlig for grupper med lav tillit til systemet fra før, kan dette bidra til økt avstand mellom myndigheter og befolkning.
For at befolkningen skal ha tillit til myndighetenes håndtering av kriser, er det avgjørende med høy grad av åpenhet om beslutningsgrunnlag og vurderinger som ligger til grunn for tiltak.
Vi savner tydelige føringer i lovforslaget om at:
Åpenhet er ikke til hinder for effektiv krisehåndtering – det er en forutsetning for legitimitet.
Videre er det avgjørende at ytringsfriheten ivaretas, også – og særlig – i krisesituasjoner. Kritiske stemmer fra fagpersoner, brukere og sivilsamfunn må ikke begrenses eller marginaliseres. Erfaring viser at uenighet og faglig debatt bidrar til bedre beslutninger og reduserer risikoen for feil.
Vi er bekymret for at et regelverk som gir vide fullmakter, uten tilsvarende sterke garantier for åpenhet og ytringsfrihet, kan føre til mindre rom for kritikk, mer ensidige beslutningsgrunnlag og svekket tillit i befolkningen.
Det bør derfor tydeliggjøres i loven at:
Hvite Ørn mener at forslaget til ny helseberedskapslov bør revideres før eventuell vedtakelse.
Et fremtidig regelverk bør bygge på følgende prinsipper:
Beredskap handler om å beskytte samfunnet i kriser. Nettopp derfor må lovverket sikre at grunnleggende rettigheter og menneskeverd står fast – også når det er mest krevende.
