Det er først gang i historien at tvangsbehandling i psykisk helsevern er rettslig prøvd og fredag 30. januar falt den historiske dommen.
Inger-Mari Eidsvik har vært tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling elleve ganger. Helt siden første innleggelse i 1988, har hun klagd på tvangsbehandling hun har vært utsatt for. Aldri har hun fått medhold i sine klager. Med CJ-Norges (Den internasjonale juristkommisjon) pro bono prosjekt (frivillig og ulønnet arbeid), fikk hun muligheten til å prøve tvangsbehandlingen rettlig.
Eidsvik, Føniks advokater og Mads Andenæs har vært gjennom mange rettsrunder. Hun tapte forrige og femte runde i Oslo tingrett. Som standhaftige sunnmøring hadde likevel troen hele veien. To år tilbake uttalte hun:
-Eg har ein grunnleggende tillit i meg, også til autoriteter dersom dei fortjener mi respekt. Det er mange som støtter oss, professorer i inn og utland. Dei gjer at eg kjenner meg fri til å vere naiv håpefull!
Borgarting lagmannsrett mener tvangsbehandlingen var i strid med hennes rettigheter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 3 (forbud mot tortur. Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff) og 8 (retten til respekt for privatliv og familieliv). Retten mener det ikke er noen tvil om at tvangsmedisineringen og isolering krenket hennes rettigheter. I tillegg er diskrimineringsforbudet brutt jf. EMK art 14.
Hennes grunnleggende menneskerettigheter ble ikke sikret gjennom formelle vedtak. Rettssikkerhetsgarantiene ble ikke fulgt.
Retten mener dessuten at de som skulle hjelpe, ikke tok hennes klager alvorlig nok. Eidsviks historie tilsa at tvangsmidler ville påføre henne iatrogen skade (behandlingsskade) i form av nye traumer. De utviste derfor en manglende vilje eller evne til å lytte og anerkjenne hennes behov. Staten ble derfor felt også ut fra et humanistisk perspektiv. Konsekvens av tvangsmidler tjente ikke behandlingsformålet, det stred mot rimelighetshensyn, likhet og likeverdsbetraktninger. Denne «myke» rettskildefaktoren, reelle hensyn eller sunn fornuft, fikk altså en avgjørende betydning for rettens tolkning.
Staten er dømt til å betale 2.2 millioner i saksomkostninger.
Rett etter at dommensavsigelsen fredag uttale Eidsvik i intervju med nrk
– Eg kjenner at eg er heilt rørt. Det er veldig sterkt for meg og eg er frykteleg glad.
To år tilbake uttalte Eidsvik at hun førte saken for de unge i dag, at saken var mye større enn hennes egen. Retten uttaler at «saken er prinsipiell og er blitt ført som en pilotsak for å avklare rammene for tvang under tvungent psykisk helsevern.»
-Vi vant altså frem på alle våre påstander, bortsett fra punktet om skjerming, sier Stine Moen i Føniks advokater.
Samtidig mener hun domstolen hopper over gjerdet der det er lavest, som også ofte skjer i Strasbourgh, altså man tar det på det prosessuelle.
Jussprofessor og Inger-Mari Eidsviks støttespiller, Mads Andenæs, mener saken får konsekvenser. Tvangsvedtak må grunngis og vurderes på en annen måte enn tidligere. Mandag uttalte han til nrk
«Det er ikke deres frie faglige skjønn, det er rettslige rammer for hva de kan gjøre.»
Staten valgte ikke å anke domsavsigelsen og dommen er derfor rettskraftig.
Våre gratulasjoner til Inger-Mari Eidsvik, Føniks advokater og Mads Andenæs!
Skribent: Anthonie Opsahl Schnell
Liker du Hvite Ørns arbeid? Bli medlem her!
