Dårlig økonomi er et tabubelagt tema for de fleste av oss. Økonomiske problemer er forbundet med skam og stigma. Banker og finansforetak jakter og kaster seg over mennesker som ligger økonomisk nede. Med agressiv markedsføring tilbyr de tilsynelatende en løsning. Forbrukslån med opptil 24 % effektiv rente fanger mennesker inn i den verste gjeldsspiral. Vår tids hyener har kloa i de fleste.
For mange er manglende overskudd eller dårlig helse elendighetens bakteppe. Alle som har hatt familiemedlemmer eller bekjente med alvorlige helseproblemer over tid, vet hvor vanskelig og belastende det er å følge opp det økonomiske og få betalt alle regninger innen forfall. Inkassogjeld kan være opptakten til en personlig malstrøm for et samvittighetsfullt menneske. Problemene kan velte selv den sterkeste. Uten utvei i sikte kan mennesker jages mot ønske om å gi opp livet. En av fem personer med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv
Mange har likevel levd med økonomiske problemer og skam over så lang tid at en verge kommer inn i livet som en velsignelse. De har kompetanse, overskudd og tar ansvar. En tung bør fjernes fra vergehavers skuldre. De kan planlegge og disponere inntekter og utgifter, betale faktura, ordne med faste trekk, håndtere gjeld, gå i gjeldsforhandlinger, ha kontakt med kreditorer og offentlige instanser, forvalte eiendom, søke om trygde- og sosialstønader, helsetjenester og andre nødvendige tjenester, bytte fastlege, ha dialog med kommune, institusjon, botilbud eller lignende. Med godkjenning fra statsforvalter kan verge til og med hjelpe til med kjøp og salg av eiendom, ta opp lån og dele ut gaver.
Det høres fantastisk ut, ikke sant? I dag har anslagsvis 50 000 mennesker i Norge en økonomisk verge. Vårt land er fylt av samvittighetsfulle og dyktige verger, historiene om det motsatte er imidlertid mange.
Gjennom årenes løp har jeg vært borti et spekter av verger i min jobb i det kommunale botiltaket, og flere er klaget inn til statsforvalter. Årsakene er varierte, vi hadde vergen som nektet vergehaver ekstra pengeoverføring til reise. Begrunnelsen var fundert på verges moralske overbevisning. Verge ble innklaget for utidig innblanding i vergehavers rettmessige frihet som voksent, samtykkekompetent menneske. Vi har erfart udugelighet nærmest satt i system med vergehaver som fikk økt gjeldsbyrde under to ulike vergemål. Begge verger betalte ikke husleie og glemte å søke supplerende sosialhjelp, eneste måte å sikre tilstrekkelig livsopphold for denne beboer. Samarbeidsmøte i forkant der oppgaver ble presisert i møtereferat var altså fånyttes. Ved én anledning kom aldri noe budsjett fra verge. Det ble seinere avdekket at verge hadde brukt av flere vergehaveres kontoer.
Hvite Ørn sitter imidlertid på en mye grovere historie som strekker seg over flere år. Den viser en verge som ikke hjalp og beskyttet, men aktivt bidro til en personlig katastrofe.
Vi stoler på kvinnens historie, men har ikke ressurser til å sjekke dens sannhetsgehalt og har derfor valgt å anonymisere alle parter.
Kvinnen fra Sørlandet fikk store gjeldsproblemer på grunn av kredittkort og forbrukslån. Hennes bolig, barndomshjemmet, gikk derfor mot tvangssalg. I prosessen ble hun innlagt på psykiatrisk avdeling med delir/psykose i flere uker. Det ble søkt om verge og hun håpet det skulle hjelpe henne i livskrisen. Prosessen ble aldri satt på pause selv om kvinnen var innlagt. Med fare for tvangssalg, valgte verge å selge hennes barndomshjem gjennom en megler oppnevnt at ringretten. Huset ble solgt til en lokal eiendomsinvestor, som megler raskt kom i kontakt med. Selve salget ble gjennomført som et såkalt oppgjørssalg, men via et annet meglerfirma enn det som opprinnelig var involvert. To ulike meglere deltok i prosessen.
På dette tidspunktet forelå det en kjennelse fra tingretten som ifølge flere vurderinger inneholdt feil, og saken skulle etter planen vært anket til lagmannsretten. Vergen valgte imidlertid å ikke anke. Begrunnelsen var at en anke ville være både kostbar og unødvendig. Tingretten er ikke kjent med at eiendommen faktisk ble solgt. Retten forholder seg til én kjennelse og to hevingskjennelser, men har ikke mottatt informasjon om at barndomshjemmet er overdratt til ny eier. Salget ble senere forsøkt påklaget til Statsforvalteren, uten at klagen førte fram.
Salget ble godkjent av statsforvalteren, og tinglyst av kartverket. Kjøper inngikk en uoppsigelig leieavtale med kvinnen. Etter endt opphold på psykiatrisk avdeling skulle kvinnen få leie huset så lenge hun ønsket, dette var også betingelsen for hele salget.
Verge hadde lovet kvinnen å forhandle ned husleien, noe verge ikke klarte. Den høye husleien bidro etterhvert til et anstrengt leieforhold. Kvinnen sa opp verge, og fikk oppnevnt ny. Hun håpet den nye vergen ville ordne opp i den vanskelige situasjonen. Dette skjedde ikke, leien forble høy og hun klarte ikke å betjene husleierestansen.
Når leietaker ikke gjør opp for seg eller flytter ut innen 14 dager, kan utleier levere en begjæring om utkastelse til namsmann (et formelt krav for å få leietaker tvangsflyttet). Namsmann vurderer begjæringen før leietaker informeres skriftlig om mottatt begjæring. Leietaker har da to uker på å komme med motsvar.
I vår historie mottok kvinnen fra Sørlandet begjæringen først da fristen for å komme med motsvar var utløpt og hun ble fjernet med makt.
Kvinnen ble utsatt for en svært brutal utkastelse. Utrustet med skjold brøt politiet seg inn i huset, hun ble lagt i gulvet, påsatt håndjern, og halvveis dratt med ut. Hele seansen gikk over flere minutter og de pådro henne brudd i hånda. Låsen ble skiftet, og hun ble deretter nektet å komme inn i boligen.
I etterkant påstod namsmannen og politiet at det pågikk forhandlinger i minst et kvarter i forkant, før politiet rykket inn.
Inngripen ble forsøkt påklagd både til tingretten og spesialenheten for politisaker. Politiet på sin side påstod at det forelå falsk forklaring om hendelsesforløpet. Anmeldelsen ble henlagt.
Kvinnen fra Sørlandet er i godt selskap. Det er tette bånd mellom politiet og spesialenheten. Spesialenhetens egen rapport og statistikk fra 2023 viste at 97% av alle anmeldelser ble henlagt og justisminister ba den gang om gransking av enheten.
Kvinne sier det foreligger flere forfalskede dokumenter i forbindelse med salget, hun fikk blant annet aldri noen skriftlig oppsigelse fra utleier. I mellomtiden er huset solgt videre, men fungerer fremdels som utleieobjekt. Kvinnen blir imidlertid nektet leiekontrakt. Flere søknader om fri rettshjelp er så langt blitt avslått.
Saken illustrerer hvor omfattende konsekvenser et vergemål kan få, særlig når det gjelder eiendom og økonomi. Salget ble besluttet og gjennomført uten at kvinnen selv har reell mulighet til å forstå, påvirke eller stanse prosessen. Saken reiser spørsmål om kontroll, informasjon og rettssikkerhet i forvaltningen av vergeoppdrag.
Med den omfattende korrupsjon som avsløres blant våre samfunnstopper i disse dager, er vår berømte korrupsjonsjeger Eva Joly igjen i vinden. I boken Det blåøyde riket – norske tillitspatologier skriver hun og Nina Witoszek om hvordan nordmenns store, nesten grenseløse tillit til myndigheter og statlige institusjoner legger veien åpen for korrupsjon, maktmisbruk – og for at vi nordmenn i for stor grad tolererer inkompetanse.
Kvinnen fra Sørlandet var i utgangspunktet i en svært vanskelig situasjon og innlagt på psykiatrisk avdeling hadde hun ingen kontroll. Verge har i beste fall utsatt kvinnen for inkompetanse og utvilsomt opptrått svært kritikkverdig. Hennes økonomiske interesser og behov ble i hovedsak ignorert. Historien vitner om uforsvarlig forvaltning av vergehavers eiendom med dårlig salg til underpris. Den antyder i tillegg inhabilitet, mulig korrupsjon og uaktsomhet. Det er indisier for at verge også har begått en strafferettslig handling med erstatningsansvar. Uten advokathjelp er kvinnen imidlertid sjanseløs og i et system der lojalitet trumfer rettferdighet er det uansett vanskelig å nå frem i formelle klageinstanser.
Statsforvalter sitter med et stort ansvar for å rydde opp når verge ikke gjør jobben sin eller begår straffbare handlinger. Et grelt eksempel på det motsatte vekket harme i befolkningens rettsfølelse noen år tilbake.
Vi tar gjerne imot flere historie og erfaringer med vergeordningen. Du kan sende epost til Hvite Ørn her.
Skribent: Anthonie Opsahl Schnell
Liker du Hvite Ørns arbeid? Bli medlem her!
