15. oktober arrangerte Hvite Ørn dialogmøte på Litteraturhuset med tittelen «Kampen om narrativet innen psykiske helse.»
Jenny Dalvik ga oss en kruttsterk og fargerik åpning. Med kraftfull vokal og tromming fikk den kjente barnesangen «Kråkevisa» virkelig en fornyet betydning.
Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen var først ut på podiet og bydde på seg selv som alltid. Med ærlig selvrefleksjon, klokskap, sylskarp samfunnskritisk blikk og humor var han i sitt ess og hans tilmålte halvtime strakk ikke til.
Kveldens gjest var Werner Christie, en mann med både pondus og allsidig erfaring innen helse og politikk nasjonalt og internasjonalt. Christie er utdannet lege, har vært fylkeshelsesjef og var Norges første helseminister i Gro sin tredje regjeringsperiode. Han har dessuten jobbet et langt liv som bonde og salen humret godt da han sa han utdannet seg til lege for å overleve som bonde.
Vi møtte en ydmyk mann som uttrykket en genuin interesse for å lære av mennesker med erfaringskunnskap. Han ble Hvite Ørn medlem for å lære og har engasjert seg helsepolitisk med blant annet å delta på ukeseminaret i Hellas i regi av «Hjelp som hjelper» nettverket der Hvite Ørn også har deltatt.
– Nå er det over 30 «Hjelpa-kommuner» i landet som bygger et lavterskeltilbud etter narrativ på tvers av det biomedisinske.
Christie sier et liv som bonde har hjulpet han til å se sammenhenger og helhet. Hans engasjement i det psykiske helsefelt vitner også om et sterkt ønske om en mer holistisk tilnærming i møte med mennesker i krise. Han ser nødvendigheten av mer individuelt tilpassede psykiske helsetjenestenester. Målet er at Hjelpanettverket blir en faglig folkelig bevegelse med flere nettverk.
Han er i dag er en tydelig stemme for en kursendring i psykiatrien, men har erfart at det er vanskelig å komme til ordne med et narrativ på tvers av det biomedisinske. Med taletid har han opplevd å bli møtt med taushet, som den gang han talte for en større forsamling med leger. Han har opplevd tausheten, ignoranse og dels utfrysning fra legestanden og akademia, men stor interesse fra brukerorganisasjonene.
Christie tar til orde for en vitenskaps- og kunnskapsbasert medisin. Vi må starte med å spørre pasientene: Hva har skjedd med deg, hvordan påvirket det deg og hvilken mening fikk du ut av det? Pasienten trenger hjelp til å bearbeide eget narrativ som kanskje kan handle om at de ikke er verdt noe. Videre må vi etterspørre hva som er pasientens sterke sider slik at hver og en bedre kan hjelpe seg selv til et annerledes liv.
De rådende biomedisinske teorier er aldri blitt vertifisert. Jan-Magne ser en skremmende mangel på vitenskapelig prosedyrer i psykiatrien. Han forklarer det med myter, tradisjoner, makt og en arroganse i systemet som ikke lar seg korrigere. Dagens praksis bygger på narrativer, ikke vitenskap.
– Det er i dag en biomedisinsk ubalanse i psykiatrien. Et paradigmeskifte tar tid.
Det er Christies ord. Han mener makten sitter i de rådende oppfatninger, i hodene til folk. Han peker på legeutdanningens karakter som én forklaring på manglende kritisk holdning og refleksjon rundt egen praksis.
-Legeutdanningen er med all respekt en yrkesskole eller fagskole med øvelser i blant annet prosedyrer, det er ikke øvelse i refleksjon som i filosofi og samfunnsfagene.
Det hvilte en grunnleggende samstemthet hos de to i hvordan mennesker som søker eller trenger hjelp fra fra psykiske helsetjenester må møtes og behandles. Stor grad av konsensus kjedet imidlertid ikke salen, for i livet har de beveget seg i hvert sitt univers. Jan-Magnes engasjement startet etter å ha opplevd psykiatriens tvangsregime på kroppen. Werner Christies engasjement for en bedre psykisk helsetjeneste ble vekket den gang han som ung legestudent var vitne til tvangsbehandlingen på Sannerud psykiatriske.
Underveis var det rom for mange spørsmål fra salen. Med Jenny Dalviks sjelfulle joik og et vakkert, poetisk og åpenhjertig teaterstunt fra Inger Nitter var prikken over over i-en satt. På poetisk vis reflekterte Nitter over det å være menneske, behovet for å være del av naturen og hvordan en distanse til naturen gjør både menneskene og jorda syk. Alt i Hvite Ørns ånd!
Det var plass til flere i salen, den skulle vært fylt! Tre timer (inkludert 30 minutters pause) høres kanskje mye ut, men det skapte en fin ro. Tre timer var akkurat passe. Takk til vår leder Jan-Magne, Werner Christie, Jenny Dalvik og Inger Nitter!
Du har mulighet til å se videoopptak fra kvelden på Litteraturhuset. Den blir sendt ut til medlemmer først og publisert på hjemmesiden senere i høst.
Neste dialogmøte med samme tittel arrangeres på Litteraturhuset den 20. november klokka 18. Denne gangen møter Jan-Magne leder i Norsk psykiatrisk forening (NPF) Lars Lien. Møt opp, det blir garantert en spennende kveld med høy temperatur!
Skribent: Anthonie Opsahl Schnell
